Tervuren Part 3

Det er et sted jeg stadig vender tilbake til — Tervuren, rett utenfor Brussel, der parken åpner seg og det grønne ser ut til å strekke seg i det uendelige. Denne lille studien er mitt forsøk på å holde fast ved den følelsen — måten fairwayen trekker blikket helt ned mot tregrensen, sandbunkeren som fanger et glimt av himmel, og høstfargene som sniker seg inn langs kantene som om de ikke helt er klare til å ta over ennå. Malt raskt, malt ærlig. Noen ganger er et lite lerret den korteste veien mellom det du ser og det du føler.