Tervuren Part 2

Dette er bare mitt andre maleri noensinne — og jeg kan fortsatt kjenne gresset under føttene når jeg ser på det. Tervuren Park, like utenfor Brussel, har en nesten overveldende raushet ved seg: vide, åpne enger holdt på begge sider av tette, gamle trær. Jeg ønsket å fange følelsen av å være liten i noe stort og stille levende. Stien skjærer inn fra venstre, beskjeden og uten hast. Hjertet ligger der i gresset — blekt, mykt, knapt tilstede — for slik pleier kjærligheten å vise seg i naturen. Du må senke farten for å legge merke til det. Og oppe på himmelen gjør skyene sitt eget. Jeg var fortsatt i ferd med å finne hendene mine som maler, fortsatt i ferd med å lære hvordan penselen ønsker å bevege seg. Når jeg ser tilbake, er jeg glad for at jeg hadde mot til å bare gå for det.