Spacelight

Noen malerier begynner uten en plan — bare et behov for å sette noe ned og se hvor det bærer. Spacelight vokste ut av en slik uro. To sfærer, to kvadrater, et tomrom mellom dem. Den store brenner — all oransje og gull, som en sol som har båret varme i en milliard år. Den lille driver i skyggen dens, sølvfarget og stille, og fanger akkurat nok lys til å være synlig. Jeg tenkte ikke på universet da jeg begynte. Innen jeg var ferdig, kunne jeg ikke tenke på noe annet. Det er noe i avstanden mellom de to som føles dypt menneskelig — lengselen etter å komme nærmere varmen, aksepten av å være der man er. Olje på lerret, malt i 2015, og fremdeles ett av de verkene jeg vender tilbake til når jeg trenger å huske hvordan det føles å male uten sikkerhetsnett.