Romeo and Juliet

Noen vinduer slipper ikke bare inn lys — de slipper inn hele historier. Romeo and Juliet ble til et sted i Italia, foran en av disse kalkede veggene med de umiskjennelige blå skoddefeltene, mens jeg undret meg over hvor mange hjerter som har stått på akkurat det stedet og kjent noe forskyve seg innvendig. To hjerter, side om side bak åpne skodder — ett dypere, i skygge, som bærer tyngden av det hele; det andre varmt, strekker seg fremover, nesten fullt av håp. Skoddefeltene er av ekte tre, bygget direkte inn i maleriet, og gir det en tilstedeværelse som går utover lerretet. Ta på det og du kjenner strukturen. Ta et skritt tilbake og du kjenner historien. Jeg ønsket ikke å male tragedien. Jeg ville male det som overlever den — tanken om at to hjerter, uansett hva som konspirerer mot dem, alltid finner en vei til å lene seg mot hverandre.