Midnight light

Det er noe ved det å male et hjerte mot mørket som føles som en handling av trass — en stille, men bestemt nektelse av å la natten få det siste ordet. Midnight Light er mitt nikk til clair-obscur-tradisjonen, med litt av Magrittes stille fremmedhet i luften. Bakgrunnen beveger seg fra nær-svart øverst ned gjennom den dypeste marineblå til en nesten elektrisk blå ved bunnen, som en himmel fanget mellom skumring og det første antydningen av noe håpefullt. Mot alt dette sitter hjertet dristig og uforbeholdent — rødt, varmt, fullt av liv. Ingen skygge kan romme det. Jeg ønsket at dette verket skulle føles som det øyeblikket når du innser at mørket rundt deg bare gjør lyset inni deg mer synlig. Det er budskapet. Det er alltid budskapet.