Marilyn Pt.2

Marilyn igjen — fordi noen ikoner nekter å holde seg i ro. Denne oppsto under en økt med ren lek: sjablongarbeid, spray og en viss hensynsløshet jeg ikke hadde tillatt meg selv på en stund. Ansiktet dukket frem i svart-hvitt, rått og grafisk, og så presset jeg fargen tilbake inn i det — blå skygge, rød munn — som følelser som siver gjennom en maske. Hjertet lever under henne, halvt oppløst i overflaten, som om alt fremdeles er i ferd med å bli forstått. Det er den ærlige delen. Hun er ikke en hyllest, og hun er ikke en kritikk. Hun er et spørsmål om hva vi projiserer på ansikter vi tror vi kjenner. Signert i rødt, 2025 — fordi dette øyeblikket er like mye en del av verket som selve malingen.