Distress

Det er noe rått ved dette verket — jeg kalte det Distress, og det var gjennomtenkt. To energier som kolliderer inne i et enkelt hjerte: gul til venstre, rastløs og spiralformig som et signal som ikke finner ro; blå til høyre, skarpere, mer uregelmessig, som skjærer gjennom med en følelse av noe uoppgjort. Selve hjertet er tegnet med grove kullstreker, åpent, uferdig — med vilje. Jeg søkte ikke en løsning her. Jeg søkte ærlighet. For uro er ikke alltid mørk. Noen ganger er den elektrisk. Noen ganger er den lys og forvirret og likevel høyst levende. Dette verket lever i den spenningen — og jeg tror den spenningen er verdt å se på.