Barcelona Part 1

Barcelona lever i meg slik en sang du en gang hørte i en solbadende smug aldri helt forlater deg. Dette er Barcelona pt.1 — et kjærlighetsbrev til en by som bygger skjønnhet inn i sitt eget vesen. I midten pulserer et lite rødt hjerte av liv, og fra det sprenger fargestråler utover som lys gjennom et katedralvindu — hver kile i sin egen fargetone, sitt eget minne, sin egen stemme fra de snoende gatene. De fire hjørnene rommer klaser av brutte, spredte fliser — Gaudís språk, fragmentets kunst som på mystisk vis danner en helhet. Jeg ønsket å fange nettopp denne magien: måten mosaikk skaper mening av kaos, måten Barcelona selv føles som om det ikke burde fungere — og likevel er absolutt, fullstendig i live. Den sandvarme bakgrunnen holder det hele sammen som gammel stein i ettermiddagslys. Dette verket er ment å ses på offentlige steder, der folk passerer og stanser — noe som føles helt riktig for en by som alltid har fremvist sin skjønnhet uten unnskyldning.