Atmospherique pt.2

Det er noe med måten lyset skjærer gjennom — diagonalt, uten unnskyldning, levende. Atmospherique pt.2 kom fra den følelsen: en stråle av gulgrønn energi som skjærer gjennom en kjølig blå skumring, og et hjerte som står midt i det hele, omrisset i hvitt, verken fylt eller tomt — bare til stede. Åpent. Det er akryl på lerret, og jeg lot fargene gjøre det meste av jobben her. Gradienten beveger seg raskt, fra stålblått til sitrengult til en dyp, gressgrønn tone, og hjertet forsøker ikke å romme noe av det. Det holder bare rommet. Noen ganger er det nok.