2025 Take a step back

Det er øyeblikk da støyen blir så høy at det eneste fornuftige er å trekke seg helt tilbake — langt tilbake — og bare se på. Det er det dette handler om. Leif, min lille nisse, har funnet veien til månen. Han har funnet seg en benk der oppe, satt seg ned, og betrakter Jorden som henger i mørket som en blå lykt. Den røde lua hans heller oppover, som om han fortsatt prøver å ta det hele inn. Og skrevet over stjernene: 2025. Et nytt år, et nytt utsiktspunkt. Noen ganger trenger man litt lunar avstand for å huske hvor vakker — og hvor liten, og hvor kostbar — denne snurrende tingen egentlig er. Trekk deg tilbake. Pust. Se.