2025 Lost In Space

Her går vi — hodestups ut i det ukjente. Dette er 2025 Lost In Space, og den lille fyren som løper gjennom kosmos er Leif, nissen min, min vandrende følgesvenn. Han er ikke fortapt på noe negativt vis. Han er fortapt på den beste måten — kappen brenner rødt bak ham, beina sparker fremover, flytende gjennom et univers spettet av farge og mulighet. Gullet fra 2025 lyser over ham som et mål han vil nå på sine egne premisser. Og et sted i mørket holder et lite rødt hjerte ham med selskap. Det er nok. Det er alt. Jeg malte dette som en slags avskjed — ikke med det som ligger bak oss, men mot det som venter foran. Ikke med frykt, men med fremdrift.